Allemannsretten er et viktig stikkord. I Norge har vi allemannsretten som gir folk som ferdes på tur viktige rettigheter. Bærplukking er en allemannsrett, mens for eksempel jakt og fiske er en grunneierrett. Det betyr at i utgangspunktet har alle rett til å plukke bær, men det finnes unntak. To viktige stikkord gjelder; multer og Nord-Norge.
For å ta det enkleste først: blåbær, tyttebær, krøkebær og villbringebær. Det vil si fire av fem bærsorter som inngår i Ut og Plukk. Dette står i Friluftslovens §5:
"Under ferdsel i utmark kan allmennheten høste ville nøtter som skal spises på stedet og plukke og ta med seg ville blomster, planter, bær og vill sopp, samt røtter av ville urter, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet”.
Det betyr at du med utgangspunkt i Friluftsloven kan dra på tur og spise og ta med deg både blåbær, tyttebær, krøkebær og villbringebær. Men så til multene. De saftige, gule, store og velsmakende bærene som betyr mye for mange, og som skaper debatt, engasjement og irritasjon. Spesielle regler gjelder for “viddas gull”. Ikke i Sør-Norge. Der kan multer spises og plukkes som de andre bærsortene.
I Nord-Norge er det annerledes.
I den samme paragrafen i Friluftsloven er det tatt med hvilke regler som gjelder for multer og Nord-Norge.